Bærekraftsreguleringene skyter fart, hva betyr det for finans, deres kunder og rådgivere?

Hva kan godkjennes som bærekraftig? I mars i år ble den endelige Taxonomy rapporten fra EU lansert. Resultatet av EUs arbeid vil sette nye krav til bankene.

Lesetid: 6 min

27.05-20 08:54

EU har tatt på seg rollen til å være det globale lokomotivet for vårt felles mandat om å stanse irreversible skader på jorden og sikre en bærekraftig fremtid for alle.

Så langt har FN, EU og mange land prøvd å stimulere det offentlige og privat næringsliv til å ta ansvar og omstille seg i en bærekraftig retning på et frivillig basis.  Dette har blitt gjort gjennom internasjonale standarder og retningslinjer, men det har ikke fått den ønskede effekten og utviklingen har gått alt for sakte sett opp mot målene fra Paris-avtalen og FNs bærekraftsmål.

 

Hva er finans rolle i en bærekraftig utvikling?

Finansnæringen har en viktig rolle siden kapital er avgjørende for å finansiere omstillingen til et null-utslipp samfunn som ivaretar miljøet, mennesker og en fremtidig vekst. Å kanalisere penger til bærekraftige prosjekter og håndtere risiko, også klimarisiko, er derfor finansnæringens viktigste bidrag til bærekraftig utvikling.

Resultatet av EUs arbeid med Sustainable Finance, som startet i 2018, vil nå sette nye krav til bankene, spesielt innen kapitalforvaltning, men også innen kreditthåndtering så vel som til kunderådgivning for å sikre at de identifiserer disse risikoene både hos seg selv, hos lånekunder og i selskaper de investerer i. Med det nye regelverket har finansinstitusjoner fått et bedre incitament til å støtte bedrifter som ønsker å omstille seg i en bærekraftig retning.

Når utviklingen til nå har gått alt for sakte sett opp mot målene, så skyldes det ikke nødvendigvis liten vilje eller forståelse, men at rammebetingelsene har gjort det vanskelig og til tider unødvendig dyrt. Et eksempel er at det ikke har eksistert en klar definisjon av hva som er bærekraftig og hvor mye den enkelte bedrift må bidra med for å sikre de regionale og globale målene. Dette har medført at det har vært en vanskelig og kostbar jobb for bankene å prøve å forstå hvilke bedrifter som faktisk utvikler seg i en bærekraftig retning og som klarer å håndtere de nye risikoene, og dermed bli mer robuste for å takle bærekraftendringene.

 

Kan de nye reglene gi et positivt bidrag til finansnæringen?

Det handler om å tilpasse seg en uunngåelig utvikling. I motsetning til mange av EU direktivene som har rullet innover finansbransjen siden finanskrisen, med formål om å beskytte brukerne og sikre økonomisk stabilitet, er bærekraftsreglene mer preget av å være et politisk verktøy for å nå et globalt mål som de fleste land og bedrifter har sluttet seg til. Det betyr at reglene, når de er implementert, legger til rette for at finansinstitusjonene kan oppfylle den rollen de har forpliktet seg til gjennom å slutte opp om Paris-avtalen samt eventuelle FN og EU standarder, på en mer kostnadseffektiv måte. Reglene har også en viktig funksjon i arbeidet med å sikre en stabil makroøkonomi. Om ikke bærekraftsrisikoer blir håndtert på et tidlig tidspunkt kan vi for eksempel få situasjoner med pris-sjokk i markedet for flere typer råvarer.  I tillegg har både forskning og empiri har vist at investeringer i bærekraftige bedrifter gir en meravkasting relativt til  konvensjonell investeringer.

 

Hvilken faktisk betydning vil reglene få for finansbransjen og dens aktører?

Det nye klassifiseringsregelverket sammen med en ny «disclosure» regel er grunnmuren i regelendringene basert på EUs sustaianable finance aktiviteter, og vil medføre endringer i eksisterende direktiver som MiFID II, IDD, UCITS, Solvency II, og AIFMD for å nevne noen.

Den faktiske konsekvensen av disse endringene vil  påvirke eksisterende arbeidsprosesser, kunnskapsbehov hos medarbeidere og nye krav til rådgivere:

  • Kapitalforvaltere må gjøre endringer/tilpasninger i investeringsanalysen
  • Forvalternes mandat (fiduciary duties) om å ha slutt-investoren interesse for øye er endret ved at det nå også kreves at forvalterne tar bærekraftfaktorer med i analysene sine.
  • De bærekraftsporduktene som eksisterer må tilpasses de nye kravene og informasjonen om produktene må justeres tilsvarende
  • Nye krav til produkt-governance og utvikling av finansprodukter
  • Kredittprosessen og kredittanalysene må også tilpasses klassifiseringssystemet
  • Basert på endringer i MiFID II vil Investeringsrådgivere oppleve endring i suitability-kravene og nye retningslinjer for dialogen med kunden før de starter selve rådgivningen.

Siden det nå blir tydeligere hva som skal ansees som bærekraftige aktiviteter vil kunden oppleve nye krav og forventinger ved søknad om kreditt. Noen kunder vil kunne oppleve å måtte betale mer for lån og annen kapitaltilførsel, og i verste fall ikke få innvilget kreditt.

Rådgiverne får derfor en viktig rolle i å opplyse og øke kundens kompetanse på dette området slik at kunden kan tilpasse seg til finansinstitusjonenes nye krav på et tidlig tidspunkt.

 

Hvordan påvirker dette næringslivet generelt?

De nye klassifiseringsreglene gjelder også for øvrige sektorer. En av formålene med taksonomien er å forhindre grønnvasking, dvs. fremstå som mer bærekraftig og attraktiv for omverden og investorer enn det som er realiteten. De bedrifter som allerede har begynt arbeidet mot en mer bærekraftig og robust drift har nå et stor incitament til å fremheve sine bærekraftige aktiviteter etter taxonomiens krav slik at arbeidet blir forstått og verdsatt, både holdningsmessig og finansielt.

 

Ikke en tvangstrøye men en mulighet

Det er lett å tenke «å nei, enda flere regler å forholde seg til», men i dette tilfelle kan det også oppleves som en støtte til å være med på verdens største dugnad, hvor finans spiller en hovedrolle. Utallige undersøkelser om medarbeidernes holdning til bærekraft har vist at dette er noe som motiverer og gir mening. Fra næringslivet vet vi at det er de bedriftene som er i omstilling til en mer bærekraftig drift som tiltrekker seg talentene. For mange kunder er finans en nødvendig tjeneste de ikke har noe sterkt forhold til. Nå kan finansinstitusjonene, med de ansattes hjelp, få et nytt og positivt image gjennom måten de velger å tilpasse seg bærekraftsreguleringene. Det kommer til å kreve en generell kompetanseheving, men det vil også kunne gi fornyet energi til medarbeidere og positive opplevelser hos kundene.

 

 

Mobiliserer ansatte og kundene til å bidra til bærekraftsagendaen

Finansansatte er en viktig driver for endring. Kunder kan bevisstgjøres om at sparepenger kan bidra til å bremse klimaendringer og bidra til en positiv samfunnsutvikling. Kundene må forstå at de kan bidra til å flytte kapital fra miljøskadelige bransjer inn i bærekraftige alternativer. Dette gir meningsfulle muligheter for finansansatte på alle nivåer og skaper attraktive grønne arbeidsplasser. Dette krever at rådgivere er godt rustet med oppdatert bærekraftkunnskap i sitt møte med kunden.

Takk for din vurdering

Hvor relevant var dette innholdet for deg?

(1) Lite relevant (5) Meget relevant

1 2 3 4 5